Annkommet mitt nye hjem!

Da er jeg fremme her i Berkeley. Det var en utrolig trist og ensom flytur på ca 15 timer, må jammen si at jeg vurderte å løpe ut igjen av flyet rett før det tok av. Men, men- jeg overlevde det også, og er nå på plass i det lille huset vårt i Ward Street.

Før vi dro til flyplassen ble det ikke mye soving akkurat, og ikke mye på flyet heller da jeg bare begynte å gråte når jeg lukket øynene- så nå har jeg faktisk nesten vært våken i to døgn. Så derfor må jeg rett og slett bare gå og legge meg nå før jeg får et nytt anfall av Jonathan savning. Det er så rart å tenke på at jeg ikke kommer til å se dere der hjemmer på 5 mnd. Men det verste er vel egentlig å vite at det ikke blir noen Jonathan klem på så lenge. Nei huff, dette ble trist! Gir meg her og oppdaterer alt det andre i morgen i stede jeg tror jeg.