mandag 27. april 2009

Religiøs Søndag

This little light of mine, I'm gonna let it shine.... Tralalalalala.... Jeg klarer ikke slutte å synge på denne festlige sangen- lurer på om de andre i huset snart er lei?




I dag startet jeg, Kristin K. og Reana Søndagen med å troppe opp i Baptist-kirken på hjørnet. Vi har snakket om å gå dit helt siden vi kom, og jeg har vært spesielt gira etter at jeg hørte voldsom Gospel musikk strømme ut for noen uker siden. Så vi tok på oss Søndags-stasen, og satte oss spente og beskjedne på nest bakerste benk.
Det var SÅ koselig, rørende og gøy! For en motagelse! Vi ante jo ikke noe om hvordan kulturen for å "droppe innom" kirker var her nede, og var litt nervøse for at man måtte høre til på et vis- men nei da! Hadde det var sånn å gå i kirken hjemme også, hadde jeg jammen gått dit hver søndag! Her krydde det av sprudlende mennesker fra 0-90, masse sang og et stort engasjement. Ikke noe "sitt stille, hysj og følg med" her nei. Dessuten fikk vi klappe, klappe masse faktisk.. Det er så teit at man ikke skal klappe etter noen har sunget i Norske kirker! Når en av de store, gamle, søte og engasjerte damene kom bort til der vi satt (midt under "gudstjenesten") for å ønske oss velkommen, sammen med en masse "God bless you" og en stor god klem, ble det litt mye for oss Nordmen gitt- da strømmet det tårer av 6 glade øyne. Dette fortsatte så videre under "Gudstjenesten", til slutt hadde jeg fått så mange klemmer jeg ikke hadde fått siden januar.
Ikke nok med det, men under kunngjøringene (mannen snakket veldig utydelig, så vi fikk ikke med oss så mye) snudde plutselig hele forsamlingen seg mot oss. Dumme og uvitene som vi var, snudde vi oss vi også... Når alle begynte å le skjønte vi fort at alle så på oss. Vi skulle nemmelig introduseres, og måtte fortelle hvem vi var :) Nei, for et åpent og hyggelig folkeslag!! Vi hvite har noe å lære der gitt..

Budhismen neste
Når vi først var så godt i gang med kulturelle og religiøse inntrykk, tok vi lunchen hos Budhismen. Bak en nærmest normal bolighus-fasade gjemmer det seg nemmelig et tempel, med munker og matservering her i Berkeley. Vi kom desverre litt sent, så var ikke så stort matutvalg igjen,- men vi fikk i allefall vekslet inn våre Dollar til lekepenger, og kjøpt oss mat for de. Dessuten tok vi en tur opp i tempelet, der vi tuslet litt rundt på det myke røde teppet, knelet litt for Buddah, og pratet litt med en ensom munk. For en dag sier jeg bare...



Etter å ha slått av en prat med både Buddah, en munk, Gud og en prest i dag, tror jeg dette skal bli en uke fylt med gledelige overaskelser :)

1 mnd igjen
I dag er det faktisk 26 april, det betyr at det er kun 4 uker til jeg setter meg på flyet hjem igjen. Hjelp! Tiden går så fort... Men, det skal nok bli godt å komme heimatt også <3

2 kommentarer:

Christina Parker sa...

HerreGUD Andrea - bare du kan finne på så mye random som du driver med for tiden. Men når sant skal sies, hadde jeg nok blitt med, sunget av full hals og klappet til hendene gjorde vondt.. selvfølgelig etter at du hadde måttet bruke lang tid på å overtale meg til å gå i KIRKEN :P Hihi

Andrea sa...

Haha, ja Parker det tar seg stadig opp nå syntes jeg :)

OM du hadde blitt med, hadde ikke en gang trengt en halv sjololade for å lure deg inn i slikslags frelse. Du trenger ikke gå lenger enn til døren før du forstår at dette ikke kan sammenliknes med det vi kaller kirken, men mer som en fest der alkohol er byttet ut med Gud. Du burde prøve!